fredag 7. august 2009

Telefonterror

Jeg er ikke noe glad i å snakke i telefonen og prøver så langt det lar seg gjøre å unngå det. Derfor er jeg ikke interessert i at telefonselgere ringer og prøver å overtale meg til å kjøpe noe. Jeg synes det er vanskelig å si nei, og lar derfor være å ta telefonen.

Jeg har registrert at jeg ikke vil ha telefonsalg i Brønnøysund registeret, men firma jeg er kunde i fortsetter å ringe... Men så fant jeg en nyttig nettside i dag da jeg skulle søke opp et ukjent nummer via google, nemlig Telefonterror. Her kan du søke opp telefonnummeret du blir oppringt fra og finne ut hvilket firma det er som ringer og hva de vil deg. Feks fant jeg ut at nummeret jeg ble oppringt fra tilhørte et firma som vil tilby meg en "gratis" bok fra bokklubben. Nå trenger jeg ikke ta telefonen for å finne ut hva de vil meg.

onsdag 1. oktober 2008

NEI til OL i Tromsø 2018!

Altså, 20 milliarder skal det koste å arrangere et OL i Tromsø i 2018, har ikke Norge noen bedre formål å bruke disse pengene på?

Hva med økt satsing på jernbane? Regjeringen har ikke oppfylt lovnadene sine i Soria Moria erklæringen om satsingen på jernbane, husker jeg riktig skulle det være omtrent 2,4 mrd pr år i tre år. Ingen av årene har de oppfylt lovnadene. OK, innvendingene vil gå på at det ikke er staten som skal betale alle de 20 mrd. Idretten må bidra og private investorer må bidra. Men likevel, jeg er STERKT IMOT at mine skattepenger brukes til noe så tøvete og bortkastet som et OL er!

Hva i allverden får vi igjen for å arrangere et OL? En masse idrettsarenaer som lokale idrettsutøvere kan bruke, ja det er jo sikkert nyttig, men har de råd til å drifte disse arenaene? Og i tilfelle, kan de vel søke om midler til å få dem bygget for mye lavere kostnader enn et helt OL. Turist-effekten av et vinter OL er heller begrenset. For det første er det FÅ i verdensmålestokk som følger med på vinter OL, for det andre er det mulige feriemålet veldig langt unna andre feriemål i Norge, som turistene heller pleier å reise til, som feks Vestlandet.

I tillegg er det veldig lite miljøvennlig å lokalisere et OL i en by uten noen form for tog-forbindelser eller andre mer miljøvennlige reisealternativer. Alle tilreisende må bruke fly eller privatbil, til nød buss, men det tar jo til gjengjeld flere døgn!

tirsdag 30. september 2008

Jeg sitter her og smiler litt for meg selv


Tenk at jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen! :) Babyen er nå på størrelse med et blåbær, omtrent 1,3 cm langt. (se på bildet) Dobbelt så stort som forrige uke. Det er helt ufattelig hvordan et lite menneske bare kan bli til inni meg sånn som dette, og utvikle seg og vokse uten at jeg gjør noen ting!

Jeg føler meg i grunn ganske fin i formen, kvalmen er på et akseptabelt nivå. Jeg passer på å spise ofte sånn at den ikke blir for plagsom.

Vi har bare fortalt nyheten til nærmeste familie, fordi det er jo fremdeles litt usikkert om alt går bra. Etter uke 12 kan vi regne med at det går riktige veien.
Det vil ta lang tid før magen synes, ettersom magen min er så stor i utgangspunktet. Men jeg gleder meg til jeg får sånn rund gravidmage, og ikke bare tjukk mage som jeg har nå!

Merker også hvor mye jeg har tenkt på dette med å bli gravid, for når jeg nå er blitt det, så er det som en mørk sky har løst seg opp, og jeg kan se andre ting igjen... Egentlig er det vel litt skremmende hvor avhengig min lykke har vært av å bli gravid. Nå er jeg roligere og kan innimellom "glemme" at jeg er det, tenker ikke sånn på det... merker jo veldig lite til det!

onsdag 24. september 2008

Jeg er på jobb, men mentalt er jeg alle andre steder...

Eller egentlig ingen steder, for jeg klarer ikke å konsentrere meg… Er sulten, men jeg har spist frokost og det er en stund til lunsj. Veldig urolig inni meg, rastløs på en måte. Vil ikke sitte her og jobbe med PC’en, vil heller ut i skogen og gå tur med hunden, og så hjem og kose oss i go’ stolen, med radio, te og strikking…

Er så trøtt at jeg kunne sovnet her på jobb. Det er bare tirsdag, men skulle ønske det var helg snart… det er så kjedelig her… Ingen steder å ta seg pause… bare på do :P

M er en uke for sen –> kan det bety baby? Negativ test sist uke, så jeg venter egentlig på M, men hvor blir den av? Frustrert over dette rotete systemet mitt!

torsdag 18. september 2008

"Stiller meg helt uforstående til..."

Har vi hørt det før? Det er vel ikke akkurat første gang en overgriper avviser alle beskyldninger!

– Jeg stiller meg helt uforstående til anklagene. Jeg har aldri rørt henne på noen måte.

Gravdal sier at han naturligvis ikke vet hva Oustorp har opplevd. – Jeg har ingen grunn til å tro at hun lyver bevisst ut fra et ønske om å skade meg, sier Gravdal. Derimot tror han at falske minner kan være grunnen til at han er pekt ut som overgriper. – Noen ganger blir det bevisst satt frem falske påstander, andre ganger er det falske minner som personen selv tror på. Jeg tror det er tilfelle her, sier Gravdahl.

Jeg bare lurer, hvorfor trenger denne Gravdal mannen å innkalle til pressekonferanse for å forklare seg om sin “uskyld”? Fordi han er så “uskyldig”? Og, ikke minst, hvis han er sånn en snill og hyggelig fyr, hvorfor er han ikke lei seg for det Oustorp har opplevd? Han begynner å lansere en teori om at det er falske minner. Hva vet han om det? Hvis ikke det er han som har gjort det, kan det jo være noen andre. Kanskje minnene er ekte nok, men at det er feil mann? Hvorfor må han så tvil om kvinnens troverdighet og hukommelse? Hvis han er så uskyldig som han vil ha det til hadde han ikke trengt det. Da ville han vært bekymret for kvinnens helse, beklage at hun har opplevd slike ting, osv. Men, gjør han det? Neida, han er opptatt av å bevise sin uskyld ved å tvile på om hun husker riktig. Det er et simpelt triks, og det lurer ikke oss som vet hvordan overgripere oppfører seg!

onsdag 17. september 2008

Neida igjen!

Denne smarte graviditetstesten her kan du spare på for å lime inn i babyens album. Så fint! :cry:

Hvilket album? Albumet med alle de negative testene jeg har tatt? Hvor mange er det hittil i år? Fem? Ti? Har mista tellinga! Skuffelsesalbumet kan jeg kalle det!

Jeg er så sinna (og skuffa og lei meg) fordi dette forbanna systemet mitt ikke kan fungere som det skal! Aldri har vi vel timet ting bedre denne gangen, men skal det klaffe? Neida!! :( Og kommer den forbanna m’en når den skal? Neida!! :( Så her går jeg håpefull og litt glad inn på apoteket og kjøper en test. Rett på jobb og tester… denne gangen er jeg ganske sikker på positivt resultat, ettersom jeg ikke har kjent noen pms-symptomer og ettersom m’en ikke kom når den skulle. Men, neida, må ikke tro at det skal virke!

Jeg er sint på Gud også. Hvorfor kan han ikke bare gi meg en baby i magen, når han ser at jeg ønsker meg det? Så forbanna mange det er som får babyer uten noe styr, og mange som aldri skulle hatt en baby engang. Men, skal jeg få en? Å nei, jeg skal gå her så tålmodig og vente og vente og håpe og skuffes og håpe og skuffes… hva er poenget? Vil Gud kanskje at jeg skal gi opp? Altså, da blir det ingen baby, for da gidder jeg ikke gjøre det som trengs for å lage en heller. For hva er vel vitsen?? Det er jo bare snakk om å utsette seg for enda flere skuffelser! :cry:

Det gjør det ikke lettere å bære at det er nærmest ingen som skjønner åssen dette er. De snakker om at vi er jo så heldige som har en så fin unge fra før, for tenk på dem som ikke har noen! Javel, tenk på dem som har ti og tolv! Hva hjelper det? Det er alltid noen som har det verre enn meg, men det er alltid noen som har det bedre enn meg også! Fakta er at jeg er lei meg, trist og sint fordi jeg gjerne vil ha en baby til, men ikke får en! Da hjelper det fint lite at det er mange som ikke får noen i det hele tatt. De er enda mer lei seg, for de har ikke en fin unge fra før.

Det hadde ikke gjort noen ting om jeg ikke ble gravid igjen, hvis jeg kunne regne med at vi kunne adoptere et barn. Men, adopsjonsfolka er så strenge, at de kommer sikkert ikke til å godkjenne meg som jo alltid vil ha ekstra psykisk bagasje å drasse på og som kan komme til overflaten fra tid til annen. Nei, man kan jo ikke ha en psykisk helse hvis man skal adoptere… det går visst merkverdig bra hvis man får egne, men andres, det er jo en helt annen sak… :S skjønn det den som kan, jeg kan det ikke!

Fordi dette forbanna systemet mitt ikke virker som det skal, så er det jo UMULIG å vite når EL skjer om ikke jeg skal begynne å måle temperaturen min. Men så er det mannen min da, som mener at det kommer en baby når vi er klar for det, og hvis det aldri kommer, så var vel det meningen da. Og ikke skal jeg ha noen medisiner som regulerer eggløsningen heller, mener han. Det er så veldig lett for ham å si sånt, for han har så god tid! Han er fornøyd som det er, med en unge, men tar i mot en til hvis det skulle skje. Jeg er kanskje hans rake motsetning - utålmodig og stressa.

Hva er vel vitsen med å forsøke å gå ned i vekt, det virker jo ikke likevel… ok, kanskje litt tidlig å konstatere det, etter to uker uten godteri og sjokolade, 0,6 kg nedgang…

torsdag 11. september 2008

NLM beskytter pedofile

I 2006 forteller en nå 33 år gammel kvinne at hun var blitt “utsatt for voldtekter og beføling gjennomført ved sterke trusler og makt. Dette skal ha skjedd da hun gikk i første og andre klasse på en av NLMs internatskoler i utlandet.” Generalsekretæren tror henne, det gjør også politiet som må henlegge saken på grunn av foreldelse, men hun blir tilkjent høyeste beløp for voldsoffer erstatning. Men “hovedstyret har i et nytt vedtak 20. juni i år satt til side administrasjonens konklusjon. Hovedstyret sier nå at NLM ikke ønsker å trekke noen konklusjon annet enn at ord står mot ord, men at kvinnens troverdighet ikke er svekket.”

Hva i all verden er dette?

NLMs hovedstyre beskytter mannen som er ansatt i NLM og har tillitsverv høyt oppe i organisasjonen. Mannen nekter selvsagt all skyld, og han jobber fremdeles med barn. Det er helt klart en sak hvor venner beskytter venner! Kvinnen er naturlig nok opprørt og sier at dette oppfordrer ikke akkurat flere til å fortelle om sine erfaringer. NLM har nemlig oppfordret internatbarn som har opplevd negative ting på internatskolene rundt omkring i verden, til å fortelle dette til organisasjonen.

Syns jeg ser disse folkene i hovedstyret for meg… de tenker sikkert at “denne hyggelige mannen kan da ikke ha gjort slike gjerninger som kvinnen her påstår. Dessuten var jo kvinnen bare et barn, og kan jo huske feil eller konstruert opp en forklaring basert på bruddstykker og fantasi. Dessuten har hun jo slitt psykisk siden barndommen, og i noen kristne kretser er det som å være besatt av onde ånder (vi tør ikke si djevelen høyt… men dette er jo ødeleggende for en god mann, så det har nok noe med djevelen å gjøre…). Nei, vi vil ikke være dem som ødelegger for denne hyggelige og godt likte mannen som gjør så mye godt for misjonen og Kristus og barna.”

Et råd til folk som opplever overgrep: IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER FORVENT AT OVERGRIPER KOMMER TIL Å ERKJENNE OVERGREPENE OG UNNSKYLDE SEG!!! Forvent heller ikke at folk som har støttet overgriper tidligere (uten å vite om overgrepene) kommer til å støtte offeret og vende seg vekk fra/komme med sosiale sanksjoner overfor overgriper. Du kan håpe, men ikke forvent! Så unngår du å bli skuffet!

Dette rådet fikk jeg da jeg fortalte om mine opplevelser til fagfolk, og det har vært veldig nyttig. Jeg har ikke forventet at min far skulle innrømme noe som helst eller si unnskyld. Han er en mann som i egne øyne aldri gjør eller har gjort feil, det er alle andre som gjør feilene. Mange av hans venner, og også hans nye kjæreste tror på ham, og ikke på meg, men jeg bryr meg ikke. Han er en mester i å lure folk - han er jo psykopat!