Synlig

Jeg fortsetter kampen mot det destruktive spøkelset, jeg fortsetter å være synlig! I dag en mønstret overdel. Når tankene kommer, sier jeg inni meg “å, kutt ut!” eller “bare stopp med det der, jeg gidder ikke høre på deg!”

Men følelseskaoset er ikke borte… nå er 200g melkesjokolade og en pose smågodt spist. Og dagen er langt fra over… Regnet i går ut at jeg spiser minst 1000 kcal med godteri om dagen. Min vanlige mat ligger på 1400 kcal. Så hadde jeg ikke spist godteri, ville jeg gått ned i vekt bare ved å spise vanlig mat. Jeg lurer på om det var riktig utregnet, for jeg synes liksom det var så lavt! Men, det stemmer sikkert, for jeg har ikke gått opp mer enn et par kilo siden før jul, selv om jeg altså har spist minst 1000 ekstra kcal om dagen.

Det rare er at jeg kjenner på en motvilje mot å skulle gå ned i vekt. Jeg vil jo bli enda mer synlig da, og i tillegg miste min beskyttelse mot omverdenen. Alle mine kiloer som er min beskyttelse… som gjør at jeg ikke blir sett på som attraktiv, jeg blir nesten et intetkjønn. Hvis noen ser meg, så tenker de bare “huff, hun var tjukk”. Eller at jeg er ekkel, men det er greit, for det synes jeg jo selv også.

Jeg er avhengig av sjokolade. Hvis ikke jeg får sjokolade blir jeg sint og irritert. Må ha det hver dag. Viser ingen at jeg spiser det. Gjemmer det i veska, og spiser i det skjulte. Glad jeg har eget kontor…

Usynlig

Hvem er det som forteller meg at mitt mål skal være å bli usynlig? Hvorfor skal jeg føle at jeg trenger en slags straff i dag fordi jeg gikk med rosa skjørt og t-skjorte i går? Straffen skulle være å ikke pynte seg i dag. Ikke nytt og fint skjørt, ankel-lenke, hårbånd, plast perle kjede, neglelakk, fargerikt hårbånd, smykker osv. I dag skulle jeg nærmest gjøre bot, og gå i stygg t-skjorte, slitt dongeri (ikke moteriktig slitt) og med ustelt hår. For det er stygg jeg skal være… det er stygg jeg fortjener å være. I følge mitt “destruktive spøkelse”! Det er det jeg kaller min over-kritiske side, den er veldig destruktiv, og spøkelse refererer til opplevelsene i oppveksten, som lærte meg at jeg ikke er noe verdt.

I det siste har mitt destruktive spøkelset blitt sterkere, det har vært litt svakt en periode, men nå har det kommet på en lur måte å få makt og kontroll igjen: selvskading. Det holder ikke lenger å trøstespise, innimellom må det sterkere virkemidler til. Når følelsene inni meg er for sterke for at jeg skal klare å takle dem, da kommer det destruktive spøkelset frem og forteller meg hvor dust jeg er som har så sterke følelser at jeg ikke klarer å takle dem, og hvordan andre rundt meg synes jeg er tåpelig, og hvor mye skade jeg gjør med mine følelsesutbrudd. Jeg setter sikkert varige spor hos ungen min, og mannen min må jo bli lei av meg. Så går jeg løs på meg selv med kniv sånn at det blir varige merker. Det er ikke så farlig at det blør, men det må bli arr. Jeg slår meg også, med hendene eller noe hardt jeg finner der jeg måtte være. Ungen har ikke sett meg sånn, jeg har passet på så jeg ikke får sånne små sammenbrudd når han er hjemme eller våken. Jeg vil ikke han skal se det heller. Han er så omsorgsfull og opptatt av at alle skal ha det bra.

Jeg vet at jeg trenger hjelp, og jeg har blitt henvist til psykolog. Så gjenstår det å se hvor lenge jeg må vente…

Josef Fritzl gråter seg i søvn

BUHU! Hører på radionyhetene at Josef Fritzl visstnok gråter seg i søvn hver kveld og at fengselsbetjentene har sagt dette til Daily Mirror.

Dette er bare tull og tøys! Den mannen er ikke i stand til å føle noen form for skyld, og har ikke samvittighet. Hadde han hatt det, hadde han ikke gjort det han har. Det kan godt hende han gråter, men det er vel i såfall fordi han er lei seg over at det ikke er han som lenger har kontroll over livet sitt, og at han er avslørt. Han har mistet sitt ansikt utad, og det kan han føle vanskelig. Men at han er lei seg for det han har gjort, nei det er bare tull!

Etterlyst av Interpol!

Kan du identifisere denne mannen? I så fall skal du ta kontakt med Interpol eller politiet nær deg, for dette er en etterlyst overgriper. Bildene av ham ble funnet på en norsk harddisk og nå trenger Interpol hjelp til å identifisere vedkommende. Hvis du tror du vet hvem det er, så ikke nøl med å tipse Interpol! Så kan mannen stoppes!

Incest-tragedien i Østerrike

Det er så mye som er skrevet om detaljene og hemmelighetene fra denne tragiske saken. Og mer kommer. Stadig nye hemmeligheter avsløres, og journalistene vil ikke gi seg før saken er ferdig dissektert og de har fått frem alle de “juicy” detaljene som selger aviser. For det er slikt journalister bryr seg om, å selge aviser.

Skulle ønske de kunne være interessert i å opplyse folk om hvordan overgripere skjuler sine overgrep, sånn at flere overgrep kan avdekkes. Faktaopplysninger om sånt som at de aller fleste overgripere er tilsynelatende normale mennesker, at det er helt vanlig at naboer, storfamilien/slekten, venner og andre ikke har sett noe som kan minne om at vedkommende er en overgriper.

Det kan skje i din vennekrets, i din familie og i ditt nabolag!

Ikke tro annet! Får du så lite som en bitteliten anelse om at noe er galt, så ta kontakt med noen som kan rettlede deg! Tips til barnevernet en gang for mye i stedet for en gang for lite!!