I 1994 ble mannen i 50-årene dømt for seksuelt overgrep mot en ung gutt. Likevel startet han egen barnehage og engasjerte seg i ungdomsarbeid i den lokale menigheten. Nå er han på nytt tiltalt for overgrep mot et barn.
I 1994 ble mannen dømt for et nesten identisk overgrep. Også da var offeret en 13 år gammel gutt, ansatt som mannens sommerhjelp.
Overgriperen innrømmet den gangen de utuktige handlingene. Han ble dømt til 45 dagers fengsel i Eidsvoll forhørsrett.
Og i 2007 dømmes han for nok et overgrep. Han ble også dømt i 2006. Og han hevder å angre og er lei seg for det som har skjedd.
Hallo! Burde ikke én dom være nok? Hvordan kan noen tro på at denne mannen angrer seg? Når han gjentar og gjentar sine gale handlinger selv etter dom? Han vet at samfunnet regner hans handlinger som gale, likevel fortsetter han. Tenker han på sine ofre? Angrer han seg? Neppe. Han tenker på sine egne syke lyster, og det er kun tilfredsstillelsen av dem som betyr noe for denne mannen. Ingenting annet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar