Jeg raidet en sparegris (ikke barnas!!) og fant 25 kroner som jeg kunne bruke på en Melkedrøm med karamell og valnøtt. Jeg kunne liksom ikke slutte uten å ha smakt den... men nå skal jeg slutte altså! Det er så lett å si det nå, etter å ha spist en sjokolade... det blir verre i morgen når jeg ikke har noe å stappe i munnen! Og, ja, den var god. Bedre enn bringebær og yoghurt varianten. Men ganske lik på Smil. Så den er ikke så nyskapende... Og hva skal jeg gjøre når jeg kommer i butikken og de nye variantene er lansert?
Kanskje jeg må be legen om resept på Reductil. Har gått på det før, og det hjalp. Var ikke så sulten hele tiden. For å være sulten er en utfordring! Kroppen "roper" etter noe å putte i seg!
Men så er det jo skummelt da, å kvitte seg med fettburkaen min... For da må jeg kjenne på følelsene mine... og det er skummelt. Og så blir jeg så sårbar. Så ubeskyttet. Og følelsene får plass - hvor stor plass skal de få? Tenk om de tar over kontrollen? Hvor skal jeg gjøre av dem? Hva gjør man når man er glad eller trist og kjenner på det og ikke blir satt ut av det?Jeg er veldig følsom, og jeg vet ikke hvordan å takle følelsene mine. Jeg lærte ikke det som barn, hjemme var det best å skjule dem, for ellers kunne min far få se at han hadde makt over meg (som han var opptatt av å ha). Mamma sviktet også - hun hadde nok med seg selv og sine egne følelser, og kunne finne på å bruke dem mot meg neste gang hun var sint på meg. Eller jeg fikk til svar at "såpass må du da tåle", eller "ta deg sammen" eller "du bare sier det der for å få oppmerksomhet"... så jeg lærte at mine følelser er feil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar