Av Bjørn Egil Halvorsen, journalist i Aften, i A-magasinet 22. oktober 2010.
Knapt 1,80 høy/lav, klesstørrelse medium. En sjelden gang S på skolen, av og til G, men oftest bokstaven som i det bærumstke karaktersystemet ikke betydde "meget godt" med "mediokert". Jeg eier en leilighet, men gjorde aldri noe kupp. Jeg kan tapetsere en vegg, men skjøtene synes. Jeg kan lage middag til åtte en lørdagskveld, men bomme fatalt på bløtkokt til én dagen derpå. Jeg mestrer endel, men blir aldri en mester. Den stillfarne, konfliktsky nummer 13 i alfabetet. M. Godtatt av de fleste. Inntil nå.
For den snikende følelsen av at medium er det nye small, har nå fått en etikett, en knagg, en målbar enhet. Om du duger, veies nå i estetisk kapital, lærte jeg nylig i et trendmagasin. Foruten et tiltalende ytre består den estetiske kapitalen av fysisk kapital (genetisk utgangspunkt for bra kropp og utseende), økonomisk kapital (nok penger), kulturell kapital (peil på trender og estetikk) og sosial kapital (kunnskap om sosiale normer og bra nettverk). Uten dette, ingen status, makt eller anerkjennelse. Sånn passe er passé. Skal vi bare la det skje?
Nei, jeg vil mane til nasjonal dugnad mot glansbildeåket. Du som fortsatt bruker Wash & Go, må med. Du som ikke vokser brystkassa også. Og du som gjøgler blant venner, men tier blant fremmede. Alle dere som har skrudd av Twitter og skrudd på Gullrekka. Alle dere som sitter mykt, aldri sikter høyt, og aldri faller hardt. Opp og hopp, la oss gjenreise mellomsjiktet. Hva oddsene er for å lykkes? Perfekte. Altså helt på det jevne.
Min kommentar: Jeg er en M. Jeg fikk flest M'er på skolen, og jeg føler meg hjemme i mellomsjiktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar