Selv om jeg har mest lyst til å bare sitte hjemme og fordi jeg ALDRI kommer til å få en baby til, så kan jeg jo ikke det. Må på jobb, og må prøve å gjøre noe der… og jeg får ikke noe mer baby i magen ved å sitte og gråte. Så jeg vil være litt konstruktiv, og sjekker nettet etter info om PCOS (Poly Cystisk Ovarie Syndrom). Og selvsagt skal det stå noe om at det er ekstra viktig for damer med PCOS å spise sunt og riktig. Veldig mange med PCOS er overvektige, og det har noe med blodsukkeret/insulinen å gjøre. Spørsmålet er om det virkelig hjelper for meg med PCOS å gå ned i vekt eller om dette bare er slankemafiaen som benytter en mulighet til å fortelle folk at de må være slanke.
Hvis jeg visste at det ville hjelpe meg til å bli gravid, det å gå ned i vekt, da ville det være en motivasjonsfaktor. Men forrige gang jeg ble gravid, var jeg like stor som jeg er nå. Jeg har ikke lyst til å ofre godteriet og slite med å gå ned i vekt hvis det er “forgjeves”…
Burde sikkert gått ned i vekt uansett altså, komme under 100 - det er målet mitt. For å orke mer, og for å redusere faren for alle mulige problemer osv. Men, og det er et stort men!, hvis jeg skal bruke en ny baby som motivasjon, så er den høyst usikker ettersom jeg ikke vet om det hjelper noen ting, eller om jeg i uansett kan få en baby.
Burde jeg ikke være villig til å prøve?
Det er så vanskelig å gi opp sjokoladen!! Jeg blir sur, irritert og sint bare ved tanken på å gi den opp! Det re min trygghet i en kaotisk verden. Nå skal den tas fra meg, og jeg blir usikker og redd. Dessuten er det SKUMMELT å skulle få mer energi og bli sånn rastløs… som jeg blir når jeg ikke spiser sjokolade hver dag. JEG VIL IKKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar