Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl





En monark sommerfugl på vei ut av puppen sin.



"Gud har for vane å utvirke mirakler hele tiden, som vi ikke engang ser. Sånn som sommerfugler. Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl. Han lærer oss om våre liv ved hjelp av dem. Har du noen gang sett en sommerfugl når den bryter seg ut av puppen? Å det er en forferdelig kamp. Det ser ut som en dødskamp. Kanskje det er det. Bare sommerfuglen kan vite det. Men én ting er sikkert - det er en utmattende kamp. Sommerfuglen må trenge gjennom skallet fra sitt gamle liv - denne tingen som en gang var sterk nok til å beskytte den fra andre insekter, fugler, firfisler -  alle slags farer. Og andre skumle ting også, som vind og regn - alle de tingene som kan ødelegge den siden den er så skjør. Men en vakker dag vet den at tiden er inne til å bryte ut av puppen. Den ønsker å bli noe nytt, forstår du, og for å bli det, må den bryte gjennom skallet. Men puppen er ikke som et rom med en dør. Den er noe sommerfuglen har lagd selv, av en enkel tråd spunnet over tid. Rundt og rundt seg selv pakket larven den enkle tråden, helt til den var helt begravet. Og nå er den en sommerfugl og ønsker å være fri, men den er fanget. Og noen av trådene, tråder som var spunnet med en viss ... lidenskap, ønsker ikke å bli brutt. De sitter klistret til den og blir en floke. Kampen for å fri seg kan være både skremmende og inspirerende. Men for sommerfuglen er det smertefullt og nådeløst.



Når jeg ser på en sommerfugl som kjemper og synes synd på den for alt trevet, blir jeg av og til fristet til å leke Guds hånd og bøye meg ned og hjelpe den. Jeg kunne så leett a revet over noen tråder - bare noen få. Det ville gjort kampen så mye lettere, og den ville aldri fått vite det. Men jeg gjør ikke det. Vet du hvorfor? Fordi jeg vet at det ville ødelagt den. Den ville dø. Jeg lærte det i biologitimene på seminaret. Sommerfuglen har en ... en ... ting i magen, tror jeg. Denne ... tingen er full av væske som skal fylle årene i sommerfuglvingene. Det er trykket av kampen, og presset for å komme ut av det puppens fengsel den selv har lagd, som tvinger denne væsken ut av denne ... tingen i magen og inn i årene i vingene. Uten denne væsken kan vingene aldri folde seg helt ut, og den vil aldri kunne fly. Den vil ramle ned på jorden og dø.



Marta jobbet hardt for å lage seg sitt skall. Nå er tiden kommet for henne, og hun vil klare å unnslippe, eller ikke. Men hun må gjøre det selv. Vi må alle gjøre det selv. Det er Guds plan."

Fra "Miraklene i Santo Fico", av D.L. Smith, side 304-305.



Er det ikke vakkert skrevet? Jeg synes det er det fineste jeg har lest noen gang i en bok! Det er akkurat sånn det kan føles å gå igjennom den kampen man må for å kvitte seg med gammel vond bagasje i livet og det skallet man har dannet rundt seg for å beskytte seg mot alle farer som inntraff eller man var redd for kunne inntreffe. En gang var det en behandler som sa til meg at jeg var som en sommerfugl, jeg måtte bare bre ut vingene mine og vise de fine fargene - vise meg selv!