Vekt oppdatering

Hmm, ser det har vært en lang sommer uten noen innlegg her, men som dere kan se på tickeren på siden, så har vekten krøpet nedover med ca 1 kg pr uke. Jeg er fremdeles på kur, men har ikke vært super streng i ferien. Jeg har spist is, men ikke hver dag, og ikke de aller største. Jeg har spist hotell-frokost i en hel uke, med smør på brødet! Og jeg har fortsatt med de vanlige middagene mine. Jeg har også drukket vin, men ikke hver dag og ikke i store mengder. I ferien var det endel bevegelse, i form av gåing, men ellers har jeg ikke trent noe. Orker ikke det når det er så varmt som det har vært!

Veier meg hver mandag, og denne mandagen (i går) hadde jeg ikke gått ned noe fra sist uke. :( Det var skikkelig skuffende!! Men jeg fortsetter kuren, så det må da komme seg av!

Tilbake på jobb

I dag begynte jeg på jobb igjen etter laaang tid borte! Først var jeg sykemeldt, så i barselpermisjon, så på ferie, og så bare ulønnet permisjon. Var ganske spent, men de var glade for å ha meg tilbake, og det var koselig. Så var det oppstartsproblemer selvsagt. PC'en ville ikke virke, og det ble mye styr før jeg fikk den til å virke. Har ikke fått gjort noe arbeid, bare fikset PC og ryddet i skuffer! Men det trengtes også, der var det gamle knekkebrød og kjeks, og sjokoladepapir fra min tid som overspisende i skjul!

Tror det kan bli litt fint å komme i gang med jobbingen igjen. Føle at jeg bidrar med noe utover å være mamma og kone.

Slanking er egentlig ganske enkelt!

Det handler i grunn om å få i seg færre kalorier enn jeg forbruker!

Men det krever en god del viljestyrke og konstruktivt fokus!

Jeg har tidligere prøvd både Nutrilett, Grete Roede, og min egen variant - spise som vanlig, men kutte ut godteriet. Alt har jo virket, men jeg har jo gått opp igjen etterpå også! Og så har det vært veldig lett å lure seg selv... Og det har vært skummelt å skulle miste "beskyttelsesdrakten" min.

Nå har jeg imidlertid bestemt meg for at beskyttelsesdrakten skal av - og det skal gå ganske fort! Ellers mister jeg bare motivasjonen! På to uker har jeg gått ned 4 kilo! Jeg erstatter alle måltider utenom middag med pulver eller bar, men i helgen spiser jeg også vanlig frokost. Og hvis jeg er på besøk spiser jeg det jeg blir tilbudt, jeg orker ikke sitte å se på at de andre spiser kake eller deilig middag. Det er ikke så ofte jeg er på besøk sånn, så det går i grunnen greit. Hvis jeg er veldig sulten kan jeg også ta meg et eple. Det har bare 87 kcal. Og jeg kjenner meg lettere i kroppen allerede, og det er deilig å ikke være så full i magen som når jeg spiser vanlig mat.

For å ikke gå lei veksler jeg mellom Noka, Nutrilett og Allévo. Noka har milkshaker som består av pulver og melk, og de smaker akkurat som en hvilken som helst milkshake. Nutriletts sjokoladeshake er ikke mye å skryte av, men det er den som selges på matbutikken. Allevo selges på apoteket, og har flere gode smaker. Men sjokoladevarianten var ikke noe særlig. Det ligner jo ikke sjokoladesmak i det hele tatt! :(

Miljøsinken Norge!

Det er helt utrolig at regjeringen vil finne ut hva som finnes av råvarer i Barentsområdet, med tanke på å utvinne olje og gass derfra. Har de ikke fått med seg noe om miljøvennlige energikilder?

Arbeiderpartiet er ute etter en ting, og selv SV lar seg følge med, - å sikre seg mest mulig penger til Norge, og miljøet er de ikke opptatt av!

I dag slutter jeg med sjokolade!

Jeg har greid meg hittil. Det har ikke vært lett, suget er der, men skapet er tomt og jeg har ikke vært på butikken. Jeg tror ikke jeg skal heller, for ikke å bli fristet!

Baasland saken

Jeg kan ikke skjønne hvordan Bodhild Baasland kan mene seg uskyldig i bedrageri når hun har lånt for mye penger i forhold til sikkerheten hun kunne vise til. Det er jo bedrageri! Hun tenkte sikkert at hun aldri ville få bruk for sikkerheten hun stilte, fordi sønnens forretningsaktivitet ville tilbakebetale pengene raskt. Den egentlige skyldige er jo sønnen Bjarte som har lurt foreldrene til å ta opp lån til en forretningsaktivitet som egentlig var gambling på internett. Men, det fritar ikke, etter min mening, Bodhild eller Ernst Baasland fra å være skyldige i å ha bedratt sine venner økonomisk ved å låne penger av dem med sikkerhet i langt lavere verdi enn det de lånte.

Slik saken har kommet frem i media virker det ikke som ekteparet Baasland har bedt sine venner og familie om unnskyldning for at de har bedratt dem. Det virker heller ikke som om de angrer, de fremstår ikke angrende gjennom media. Jeg vet at media fremstiller ikke alle saker korrekt, så det kan godt hende de angrer mer enn noen aner. Det hadde jeg gjort. Men jeg hadde også følt meg skyldig i bedrageri dersom jeg hadde bedratt noen så grovt som dette.

Kanskje er det bare snakk om å ikke erkjenne seg skyldig etter en eller annen paragraf? Men sympati genererer dette ikke!

Slutte med sjokolade...

Jeg hadde tenkt å slutte med sjokolade i dag... men det har jeg visst ikke gjort. Jeg raidet en sparegris (ikke barnas!!) og fant 25 kroner som jeg kunne bruke på en Melkedrøm med karamell og valnøtt. Jeg kunne liksom ikke slutte uten å ha smakt den... men nå skal jeg slutte altså! Det er så lett å si det nå, etter å ha spist en sjokolade... det blir verre i morgen når jeg ikke har noe å stappe i munnen!

Og, ja, den var god. Bedre enn bringebær og yoghurt varianten. Men ganske lik på Smil. Så den er ikke så nyskapende... Og hva skal jeg gjøre når jeg kommer i butikken og de nye variantene er lansert?

Kanskje jeg må be legen om resept på Reductil. Har gått på det før, og det hjalp. Var ikke så sulten hele tiden. For å være sulten er en utfordring! Kroppen "roper" etter noe å putte i seg!

Men så er det jo skummelt da, å kvitte seg med fettburkaen min... For da må jeg kjenne på følelsene mine... og det er skummelt. Og så blir jeg så sårbar. Så ubeskyttet. Og følelsene får plass - hvor stor plass skal de få? Tenk om de tar over kontrollen? Hvor skal jeg gjøre av dem? Hva gjør man når man er glad eller trist og kjenner på det og ikke blir satt ut av det?

Jeg er veldig følsom, og jeg vet ikke hvordan å takle følelsene mine. Jeg lærte ikke det som barn, hjemme var det best å skjule dem, for ellers kunne min far få se at han hadde makt over meg (som han var opptatt av å ha). Mamma sviktet også - hun hadde nok med seg selv og sine egne følelser, og kunne finne på å bruke dem mot meg neste gang hun var sint på meg. Eller jeg fikk til svar at "såpass må du da tåle", eller "ta deg sammen" eller "du bare sier det der for å få oppmerksomhet"... så jeg lærte at mine følelser er feil.