Vi skal arve vinden

Vi skal arve vinden, Gunnar Staalesens nyeste roman om Varg Veum, åpner med en uppercut. Året er 1998, og Veum sitter ved en seng på Haukeland sykehus. Der ligger Karin Bjørge, hans mangeårige venninne med jobb på Folkeregisteret, livstruende skadet, og Veum må innrømme det: Skylden er hans.

Ironisk nok er det Karin som først setter Veum på veien som skal føre begge til sykesengen. Mons Mæland, mannen til hennes venninne Ranveig, er forsvunnet, han kom aldri hjem fra en tur til hytta i Nordhordland. Kona vil ikke etterlyse ham offisielt, så Karin foreslår å la sin vordende ektemake se på saken. Og øyeblikkelig sveiper en mørk skygge fra fortiden inn: Mons Mælands første kone, Lea, forsvant fra samme sted 16 år tidligere. Sporløst. Som tatt av vinden.


Jeg hentet denne boken på biblioteket på onsdag, og har nettopp lest den ferdig! Kan anbefales!

Bøker jeg har lest

Jeg har nå flyttet denne listen til en egen side.

Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl





En monark sommerfugl på vei ut av puppen sin.



"Gud har for vane å utvirke mirakler hele tiden, som vi ikke engang ser. Sånn som sommerfugler. Gud utvirker litt av et mirakel i en sommerfugl. Han lærer oss om våre liv ved hjelp av dem. Har du noen gang sett en sommerfugl når den bryter seg ut av puppen? Å det er en forferdelig kamp. Det ser ut som en dødskamp. Kanskje det er det. Bare sommerfuglen kan vite det. Men én ting er sikkert - det er en utmattende kamp. Sommerfuglen må trenge gjennom skallet fra sitt gamle liv - denne tingen som en gang var sterk nok til å beskytte den fra andre insekter, fugler, firfisler -  alle slags farer. Og andre skumle ting også, som vind og regn - alle de tingene som kan ødelegge den siden den er så skjør. Men en vakker dag vet den at tiden er inne til å bryte ut av puppen. Den ønsker å bli noe nytt, forstår du, og for å bli det, må den bryte gjennom skallet. Men puppen er ikke som et rom med en dør. Den er noe sommerfuglen har lagd selv, av en enkel tråd spunnet over tid. Rundt og rundt seg selv pakket larven den enkle tråden, helt til den var helt begravet. Og nå er den en sommerfugl og ønsker å være fri, men den er fanget. Og noen av trådene, tråder som var spunnet med en viss ... lidenskap, ønsker ikke å bli brutt. De sitter klistret til den og blir en floke. Kampen for å fri seg kan være både skremmende og inspirerende. Men for sommerfuglen er det smertefullt og nådeløst.



Når jeg ser på en sommerfugl som kjemper og synes synd på den for alt trevet, blir jeg av og til fristet til å leke Guds hånd og bøye meg ned og hjelpe den. Jeg kunne så leett a revet over noen tråder - bare noen få. Det ville gjort kampen så mye lettere, og den ville aldri fått vite det. Men jeg gjør ikke det. Vet du hvorfor? Fordi jeg vet at det ville ødelagt den. Den ville dø. Jeg lærte det i biologitimene på seminaret. Sommerfuglen har en ... en ... ting i magen, tror jeg. Denne ... tingen er full av væske som skal fylle årene i sommerfuglvingene. Det er trykket av kampen, og presset for å komme ut av det puppens fengsel den selv har lagd, som tvinger denne væsken ut av denne ... tingen i magen og inn i årene i vingene. Uten denne væsken kan vingene aldri folde seg helt ut, og den vil aldri kunne fly. Den vil ramle ned på jorden og dø.



Marta jobbet hardt for å lage seg sitt skall. Nå er tiden kommet for henne, og hun vil klare å unnslippe, eller ikke. Men hun må gjøre det selv. Vi må alle gjøre det selv. Det er Guds plan."

Fra "Miraklene i Santo Fico", av D.L. Smith, side 304-305.



Er det ikke vakkert skrevet? Jeg synes det er det fineste jeg har lest noen gang i en bok! Det er akkurat sånn det kan føles å gå igjennom den kampen man må for å kvitte seg med gammel vond bagasje i livet og det skallet man har dannet rundt seg for å beskytte seg mot alle farer som inntraff eller man var redd for kunne inntreffe. En gang var det en behandler som sa til meg at jeg var som en sommerfugl, jeg måtte bare bre ut vingene mine og vise de fine fargene - vise meg selv!

Vektoppdatering

Ikke så oppløftende i dag, kun ned 0,5 kg fra forrige uke... :-(
Kanskje skyldes det at jeg var bortreist i helgen og spiste bare vanlig mat og i tillegg litt kaker og ca tre sjokoladebiter (så lenge det er sammen med andre, så greier jeg å begrense meg!) og uten særlig bevegelse. Kanskje er det også fordi jeg har gradvis byttet ut noen pulvermåltider med knekkebrød med cottage cheese og lettsyltetøy eller lett gulost. Jeg hadde målt opp mengder sånn at det skulle bli ca 200 kcal på et måltid, men jeg har jo ikke med meg vekten til lunsj på jobb... og da kan jo mengdene bli litt feil...

Men jeg må bare fortsette - kan ikke gi opp - derfor er det streng pulverkur nå! Bare pulver og frukt frem til middag, så vanlig middag, og knekkebrød til kvelds. Eller en nutrilettbar.

Det triste med å se seg i speilet nå er at alt henger foran! :-( Ser best ut med klær på!

BMI

Som du ser har jeg lagt til en BMI formel på siden her. Den kan være et nyttig verktøy for å si noe om forholdet mellom vekt og høyde, men husk på å ta med i betraktning at muskler veier mer enn fett, og at denne formelen ikke tar hensyn til benbygning og kjønn. Kvinner pleier å være lettere enn menn, men her er det jo store individuelle forskjeller!

For min egen del blir BMI slik:

Ved oppstart av slankekuren, månedskiftet mai/juni: 120/2,89 = 41,5 (fedme)
Nå, nesten halvveis i slankekuren, beg. september: 102/2,89 = 35,3 (fedme)
Målet mitt er 80 kg, det gir en bmi på: 80/2,89 = 27,7 (normalvekt)
Jeg havner fremdeles i fedme kategorien, men er på riktig vei!

Dine penger...

Jeg synes Sunniva Gylvers andakt i VL 6. september inneholdt en riktig og nødvendig oppfordring til oss kristne.

Opp igjennom hele Bibelen utfordrer profetene, Jesus og apostlene konseptet med dine og mine penger. Rikdom og eiendom blir sett på som velsignelser fra Gud – men de skal fordeles slik at ingen lider urett og nød. I begynnelsen levde Jesu disipler ut fra tanken om at de eide alt felles og at alle fikk det de trengte. Det er nokså forskjellig fra hvordan vi, norske disipler av i dag, stort sett lever. Hva gjør vi med det?

Mange nonner og munker lever slik i dag, de avgir kanskje et fattigdomsløfte, eller i alle fall forplikter seg til å eie minst mulig og bidra til felleskassen i klosteret. Det er en forbilledlig livsstil! Veldig langt fra den jeg har i dag, men jeg har utfordret meg selv på å redusere innkjøpene mine av ting jeg ikke egentlig trenger, og gi mer til veldedige organisasjoner. Derfor låner jeg feks bøkene på biblioteket i stedet for å kjøpe dem, selv om de er aldri så billige, sånn at jeg får råd til å gi mer til Caritas. Jeg spør meg også om jeg virkelig trenger det jeg har så lyst til å kjøpe, og tenker hvor mye kan Caritas utrette for disse pengene... Hvor langt de rekker i feks Afrika. Da mister jeg lysten på kjøpet, og det er jo hensikten. Men jeg har et evig forbedringspotensiale på dette punktet, men det er egentlig greit, for da har jeg alltid noe å strekke meg mot. Det er forøvrig slik Jesu eksempel er ment å være for oss mennesker! Ingen kan bli som han, perfekt, men alle kan strekke seg.

Fotball EM

Så har visst det norske landslaget klart å vinne to kamper i EM kvalifiseringen, en mot Island og en mot Portugal. Island var ikke veldig imponerende, med tanke på at landet er på størrelse med Rogaland fylke! Men Portugal er jo litt mer imponerende, de var jo faktisk med i VM i sommer. Men jeg skjønner ikke hvorfor Norges fotballforbund gidder bruke så mye penger på fotball landslaget for menn, når de vet (veldig sannsynlig i allefall), at OM landslaget kommer seg til EM så kommer de i alle fall ikke videre fra gruppespillet, og hva er da poenget?

Hva med damelaget? De er jo med både i EM og VM og OL, men får langt fra så mye oppmerksomhet og sponsorkroner! Urettferdig!